LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGSPLAN FOR
VÅLERENGA SKOLE
En plan tilpasset Kunnskapsløftet 2006 (LK 06)



• Planen har 5 kolonner:

-Hovedområde
-Mål
-Metoder
-Kartlegging/evaluering
-Tid/ansvarlig.

• Hovedområdene i KL 06:
• Muntlige tekster
• Skriftlige tekster
• Sammensatte tekster
• Språk og kultur.

I kolonnen for mål og metoder:
Kompetansemål, grunnleggende ferdighetene:
1. Å kunne uttrykke seg muntlig
2. Å kunne uttrykke seg skriftlig.
3. Å kunne lese.
4. Å kunne regne.
5. Å kunne bruke digitale verktøy

Skolens kartleggingsplan er lagt inn i kolonne 4.

• Planen er delt i 3 nivåer.

Med bakgrunn i nivådifferensiert opplæring, aldersblanding, tilpasset opplæring og undervisning i basisgrupper er planen delt opp i 3 ulike nivåer.
Alle hovedområdene ivaretaes på hvert nivå, med noe ulik fokusering i forhold til underpunktene, alt etter utviklingstrinn.
Vi har forsøkt å lage en progresjon der nivåene går noe i hverandre i overgangen fra et nivå til et annet.

Nivåene er tilpasset kompetanseområdene i K06, og delt på følgende måte:
1. - 2. trinn Nivå 1
3. - 4. trinn Nivå 2
5. - 7. trinn Nivå 3



Lese/skriveplan-gruppa
v/ Brit Giercksky Fiskaa



Lese- og skriveopplæringsplan for Vålerenga skole

Nivå 1. (1. – 2. trinn)

Hovedområde

Mål Metoder (veiledende) Kartlegging/evaluering Tid/ansvarlig
Grunnleggende ferdigheter i faget.



























Kompetansemål i faget

• Muntlige tekster































• Skriftlige tekster















































• Sammensatte tekster.


















• Språk og kultur






Eleven skal ha glede av høytlesing og samtale omkring bøker.
Eleven skal oppleve å kjenne igjen bokstaver og ord i bøker. Eleven skal kunne lese ord og enkel tekst.

Eleven skal ha glede av pseudoskriving og utforming av bokstaver. Eleven skal oppleve å kjenne igjen ordbilder.
Eleven skal kunne skrive ord og enkle setninger.

Eleven skal ha kunnskap om grunnleggende begreper som grunnlag for forståelse i matematikk.

Eleven skal kunne bruke enkle pedagogiske dataprogrammer.

-Forståelse for rim og rytme.
-Forståelse for hva lyd, stavelser, ord og setninger er.
-Skille mellom vokalenes lyd og plassering i munnhulen.
-Kunne lytte og gjenfortelle.
-Kunne lytte til instruksjon, klasseromsundervisning, høytlesing osv.
-Utvikle begrepsområder.
-Videreutvikle egne fortellerferdigheter.
-Utvikle ferdigheter i å uttrykke seg på en situasjonsuavhengig måte.

-Språklig bevissthetstrening på morsmål parallelt med nivået på andrespråket










-Logografisk lesing.
-Eleven forstår lyd/bokstavkombinasjonen.
-Eleven ser sammenhengen mellom talespråk og skriftspråk.
-Eleven kan lytte ut lydene i to- og trelyds-ord.
-Eleven kan trekke sammen lyder til to- og tre-lyds ord.
-Eleven har knekket lesekoden og kan benytte en fonologisk strategi.
-Eleven gjenkjenner og leser navn og enkle orbilder og tar i bruk ortografisk strategi på enkelte ord.
-Eleven kan lese enkel tekst.

-Lekeskriving.
-Lese- og skriveretning
-Eleven kan forme alle de store bokstavene.
-Eleven kjenner alle de trykte bokstavene.
-Eleven kan skrive bokstavene etter lyddiktat.
-Eleven begynner å lære stavskrift og utvikle egen håndskrift.

-Elever med annet morsmål enn norsk skal ved behov ha parallell lese- og skriveopplæring i sitt morsmål.










-Tegne til fortellinger og
skrive enkle resyme, ord til tegningene.

-Samtaler rundt tekst og bilder.

-Lage egne tegneserier.

-Lage egne små ”bøker” både på første og andrespråket.








-Eldre og nyere sanger, regler og dikt.
-Regler og sanger på morsmål.
-Lære å gå på skolens mediatek.
-Bruk av bøker med mye illustrasjon til samtaler og utforsking av tekst.
-Daglig høytlesing.
-Samarbeid hjem-skole om lesekvart/leseavtaler.
-Høytlesing og samtaler rundt tekst på morsmål.
-Bruke foresatte som høytlesere/fortellere i en periode.
- Stimulering til lekeskriving.
-Leke med ordkort i tilknytning til spill, bilder, gjenstander etc.
-Leke ”Tampen brenner”
-Ord og bokstavleker på data.





-Rim og regler gjennom høytlesing og utenatlæring.
-Rimspill.
-Lage egne rim.

-Uttaletrening av vokaler (”Tre små kinesere”)

-Aktiv lytting og samtale.
-Beskrive, fortelle det de ser og hører fra bøker, dagliglivet, felles opplevelser etc.
-Uttrykke egne følelser og meninger.
-Forklare ords betydning.
-Dramatisering og rollespill.
-Sortering av tegneseriekort.
-Fortsette en påbegynt historie (”Hva tror du skjer videre”?).
-Skjerm-arbeid, beskrive for en medelev hva du har bak skjermen.
-Samtalegrupper på morsmål.
-Forklaring og utvikling av begrepsområder for minoritetsspråklige elever.





-Introdusere alle bokstaver med bokstavnavn og -lyd.
-Lek med bokstaver og ordkort.
-Taktil utforsking av bokstaver.
-Analyse av bokstavenes form (Eks.:M.Nyborg, A. Skaathun)
-Ordkort for gjenstander i klasserommet (vindu- tavle-vegg etc.)
-Bruke tekst med repeterte høyfrekvente ord.

-Bruke IKT i lese- og skriveopplæringen ved bruk av pedagogisk programvare.
-Lyd-/bokstav-/tegn innlæring på morsmål.
-Forme de store bokstavene og ha kjennskap til de små.
-Forme bokstaver i ulik materiale.
-Bruke bokstavklosser/-kort.
-Visuell demonstrasjon av bokstavsammenhenger i ord.
-Peke/demonstrere retning mens det leses.
-Skrive lyder/ord etter diktat/bilde.
-Skrive ord til tegning eller få en voksen til å være ”sekretær”.
-Lesespill/puslespill fra språkverkstedet.
-Lage egne ”bøker” både manuelt og gjennom bruk av digitale verktøy.
-Klappe stavelser og rytme i ord og setninger.




-Hva leste vi om?
-Kan du huske for eksempel tre ting fra fortellingen?
-Se på bildene i bildebøker og få elevene til å fortelle hva det handler om.
-Elevene forteller og forklarer for hverandre.
-Bruke grunnleggende begreper i spørsmålsstillingen.
-Hypotetiske spørsmål:
Hva tror du.?
Hvordan tror du.?
Hvorfor tror du.?




-Fortelle om diktere/forfattere.
-Regleleker
-Lære nasjonale sanger og dikt..
Foreldremøte med tema lese- og skriveopplæring








- IL-Basis




-LUS-skjema



-Læringssenterets lesekartleggingsprøve




-Teambasert kartlegging av språklig minoritetselever.
(årlig, før uke 40).







-Kontinuerlig observasjon av lese- og skriveutviklingen.





LUS:
Kompetansekrav:
1. trinn: <4
2. trinn: 10


































.


































-Foreldremøte: August/september hvert år/ Kontaktlærer og morsmållærere

-Individuelle avtaler med foresatte om besøk i en periode/Tospråklige lærere/kontaktlærer.

-IL-Basis, mai/juni 1. skoleår, ved behov.
Kontaktlærere (veiledere: Anne Lise og Kari A)

-LUS fire ganger i året. Observasjon gjennom året/alle voksne

-Læringssenterets kartlegging 2. trinn: februar og juni/R-team



-Morsmålslærere, kontaktaktlærere, fag- og støttelærere







Alle voksne, foresatte.














































Nivå 2. (3. – 4. trinn)

Hovedområde Mål Metoder (veiledende) Kartlegging/evaluering Tid/ansvarlig


Grunnleggende ferdigheter i faget.



















Kompetansemål i faget.

• Muntlige tekster











.
































• Skriftlige tekster.















































• Sammensatte tekster.















• Språk og kultur
Eleven har lyst til å lese og skrive.
Eleven utvikler evnen til å tolke og forstå ulike tekster
Eleven begynner å søke opplysninger i tekst.
Eleven tar i bruk ulike muntlige og skriftlige sjangre.
Eleven kjenner til forskjellige fortellingsstrukturer.
Elevens evne til logisk resonnement og problemløsning utvikles.
Eleven tar i bruk teknologiske kilder i læring.




-Videreutvikle ferdigheter til å gjengi innhold i tekst, til å lytte og følge opp med spørsmål.
-Framføre egne tekster og fremme egne synspunkter.
-Lære å argumentere.
-Videreutvikle evne til å få fram hovedpoeng ved muntlig framstilling av tekst.
-Gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om blant annet bøker, filmer, Tv og dataspill.

-Eleven behersker fonologisk lesestrategi.
-Eleven anvender stavelseslesing.
-Eleven har tilegnet seg ortografisk strategi og utvider denne.
-Eleven innehar parate ordbilder av høyfrekvente ikke lydrette ord.
-Eleven har utviklet søklesingsstrategier.
-Eleven tar i bruk sin førforståelse i møte med tekst.
-Eleven leser med god flyt og med støtte i kontekst.
-Overvåke sin egen forståelse under lesing.












-Eleven kan dele ord i stavelser.
-Eleven skiller mellom ordets grunnstamme (hovedmorfem) og endelser.
-Eleven hører forskjell på lang/kort vokal.
-Eleven vet at ord grupperes etter funksjon (ordklasser)
-Eleven arbeider med tegnsettingens betydning for tekstskaping/-forståelse
-Eleven skriver de fleste lydrette og mange ikke lydrette ord riktig.
-Eleven bruker det morfologiske prinsipp (bl.a. grammatikalske bøyningsformer) som støtte i skriving.
-Elever overfører helordsprinsippet i skriftlig arbeid.
-Eleven anvender rettskrivingsregler.
-Eleven uttrykker skriftlig arbeid i riktig tid og form

-Eleven kan skrive enkle ord og setninger.
-Eleven kan skrive små fortellinger og begynner å tilegne seg kunnskap om fortellingsstruktur.
-Skriver høyfrekvente ikke lydrette ord riktig
-Eleven viser skriveglede.
-Eleven tar i bruk ulike sjangre i skriftlig arbeid.

-Elever med annet morsmål enn norsk skal ved behov ha parallell lese- og skriveopplæring på morsmål.


-Lage egne fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde.
-Støtte av bilder og forklaringer til tekst.
-Ta i bruk sin førforståelse i møte med ny tekst.
-Få utvidet kunnskap i ulike emner og sjangere.
-Oppsummere hovedinnholdet i lest tekst og drøfte noen estetiske virkemidler i sammensatte tekster (illustrasjoner, budskap, reklame).



-Snakke om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt.
-Studere ordtak og faste uttrykk.
Bruk av mediatek.
Leseavtaler, samarbeid med hjemmet.
Lese/lytte til ny og eldre litteratur.
Lesekampanjer i skolen.
Eventyr, dikt, regler, gåter.
Problemløsningsoppgaver og regnefortellinger i matematikk.
Tekstbehandlingsprogram.










-Bevisstgjøring av fortellingsstruktur med innledning, handling og avslutning.
-Samtale.
-Gi eleven trening i å ta aktivt del i samtale i små og store grupper.
-Framføring av eget arbeid.
-Drama.
-Diskusjoner.
-Tekstbinding.
-Gjenfortelling.



-Bruk av datamaskin.
-Bevisstgjøring på strategier for avkoding av lange og vanskelige ord.
-Konstruere ord fra felles grunnmorfem, stavelser, forstavelser og endelser.
-Automatisering av høyfrekvente ikke lydrette ord.
-Bøker med tilpasset vanskegrad.
-Lære strategier for henting av kunnskap (Eks.: Oppg. til førforståelse, nøkkelord, cloze-oppgaver, svar til spørsmål).
-Trening i å ta i bruk informasjon fra tekst.
-Bruke oppslagsverk/IKT i henting av informasjon.
-Lydbøker.
-Videreutvikling av læringsstrategier.
-Trene seg i å stoppe opp ved ord og setninger de ikke forstår.




-Samtale om språkets form.
-Lærer regler for stavelsesdeling.
-Sammensatte ord.
-Bøyningsformer av verb, substantiv og adjektiv.
-Adjektivhistorier.
-Antonymer og synonymer.
-Ordbank.
-Orddiktat.
-Ord- og setningspusling.
-Sortere ord etter ordklasser, bøyningsmåter, tid, form.
-Overordnete begreper og underbegreper til disse (ordfamilier).
-Diktat.

-Skrive lapper til en venn.
-Lage huskelapper.
-Prosessorientert skriving.
-Mediatek.
-Lese og få inspirasjon fra ulike sjangre.
-Sjangerlæring.
-Drama
-Data
-Egne små bøker.
-Skrive brev.
-Skrive sakpreget tekst.
-Diktuke.
-Skriveverksted.
-Gjenfortelling.
-Informasjonssøk på digitalt verktøy og mediatek for å skrive egen tekst.

-Praktisk matematikk med bruk av lek/aktiviteter/spill.







-Bøker med illustrasjoner og faktaopplysninger.
-Illustrere, skrive resymè eller gjenfortelle tekst.
-Bruk av lydbøker i kombinasjon med tekst.
-Lage tegneserier.
-Lage små skuespill og sketsjer.
-Reklame







-Skrive egne dikt og regler og fremføre disse.
-Dramatisere sanger, dikt og regler.
-Analysere ords oppbygging og opphav.
Foreldremøte om lese- og skriveopplæring.




-LUS-skjema




-Teambasert kartlegging av språklig minoritetselever. (årlig, før uke 40))


-Utdanningsetatens kartleggingsprøve i matematikk (3. trinn).





Kontinuerlig observasjon av lese- og skriveutviklingen.





LUS:
Kompetansekrav:
3. trinn: 13
4. trinn: 15


































































Hver høst. Kontaktlærere og morsmålslærer




LUS fire ganger i året. Observasjon gjennom året/alle voksne.


Kontaktlærer og R-team
Morsmållærer.



Kontaktlærer og R-team.
Morsmållærer






-Alle voksne, foresatte.


Nivå 3 (5. – 7. trinn)

Hovedområde Mål Metoder Kartlegging/evaluering Tid/ansvarlig


Grunnleggende ferdigheter i faget.









Kompetansemål i faget.

• Muntlige tekster







































• Skriftlige tekster















































• Sammensatte tekster.










• Språk og kultur

Eleven viser leselyst og leseglede.
Elevene oppsøker selv litteraturens verden.
Eleven nyttiggjør seg ulike strategier for lesing som redskap for læring.
Begrunne egne valg for litteratur.



-Eleven skal ha kjennskap til ulike muntlige sjangre.
-Eleven kjenner teksttyper som skjønnlitteratur, sakprosa, fagtekster, poesi.
-Eleven har kunnskap om sidemål.
-Eleven vet forskjell på hovedsetninger og leddsetninger.

-Videreutvikle argumentasjonsteknikker.

-Eleven konsoliderer og videreutvikler ortografisk lesestrategi.
-Eleven videreutvikler ferdighet i veksling av strategier.
-Eleven øker leseflyt.
-Eleven øker lesehastighet.
-Kan tolke bruksanvisninger relevante for dem (eks.: matoppskrifter).
-Eleven kan følge undertekst på TV-program.
-Eleven kan hente informasjon fra ulike media.
-Eleven kan ”lese mellom linjene” ut fra kontekst.
-Eleven begynner tilpasser lesestrategier etter behov.
-Eleven kan lese undertekst på TV.
-Eleven kan skumlese for å finne fakta i tekst.



-Lese og skrive tekster i ulike sjangere på bokmål og nynorsk.
-Formidle skriftlig egen leser-erfaring basert på tolking og refleksjon.
-Eleven kan gi respons på andres skriving.
-Eleven kan variere mellom hel- og delsetninger i egen tekst.
-Eleven kan anvende riktig tegnsetting.
-Eleven utvikler evne til å lage avsnitt i fortelling.
-Eleven kan anvende direkte tale i egen tekst.
-Eleven kan vurdere tekst med hensyn til form og formål.

-Eleven viderefører og styrker allerede innlærte ferdigheter innenfor morfologiske strukturer (forstavelser, endelser, sammensatte ord osv).
-Eleven blir bevisst på tid og form av ord.
-Eleven behersker rettskrivingsregler.
-Kunne nyansere talen/høytlesing ut fra tekstens form og innhold.
-Kunne nyttiggjøre seg bruksanvisninger og tabeller.


-Utvide morsmålsferdigheter for elever med annet morsmål enn norsk.





-Eleven skal kunne bruke ulike medier, kilder og estestiske uttrykk i egne tekster.
-Vurdere virkemidler i ulike tekster og sjangere.
-Kjenne til prinsipper for personvern og opphavsrett tilknyttet publisering og bruk av tekst.


-Kjennskap til samtidstekster og klassiske litterære verk.
-Samfunnsforhold, verdier og tenkemåter i andre land gjennom oversatte tekster.
-Kjenne til hovedgrupper i norske talemål/dialekter.
-Kjenne til språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag.
-Kunnskap og rettigheter i forhold til samisk språk i Norge og nabolandene.


.
Internt og eksternt bibliotek.
Lærere/foresatte som rollemodeller.
Lesekampanjer.
Avislesing.
Klassesett av ”Klar Tale”.
Faktasøk på internett.



-Lesing av ulike teksttyper.
-Samtaler, drøfting og utdyping av ulike sjangertrekk i for eksempel eventyr, fortellinger og dikt.
-Uttrykke egne standpunkt og vise respekt for andres.
-Presentasjon av fagstoff.
-Forfatterbesøk.
-Litteratur på sidemål.
-Lage og utføre intervju.

-Lese aviser og presentere nyheter for klassen.
-”Ukas nyhet”.
-Lese/fortelle eventyr og fortellinger for yngre elever.
-Problematisere rundt aktuelle tema.

-Lesehastighetsprøver.
-Matoppskrifter på heimkunnskap.
-Lesekurs med styrking av grunnleggende ferdigheter.

-Filmer med undertekst som har et språk elevene ikke behersker.
-Læring av studietekniske metoder.


-Arbeide etter behov med førforståelse i tekst med elever som har annet morsmål enn norsk.

-Faglig støtte av morsmålslærer.


-Prosessorientert skriving.

-Veiledning i tekstskaping
gjennom utvikling av semantisk bevissthet.
-Samle egne tekster de er fornøyd med i mapper.
-Lage egne bøker/teksthefter.
-Bruke tekstbehandlings-verktøy for arkivering og systematisering av egen tekst.
-”Ordfamilier”, overordnede og underordnede begreper
-Verbets tider.
-Tidsbegrep.
-Grammatikalske bøyningsformer av substantiv, adjektiv.
-Styrking av relasjonsbegreper som preposisjoner.
-Diktater.
-Gjenfortelling.
-Bruke ordlister.
-Språkverksted, arbeide i nivå-grupper.
-Skrivekurs/grupper.
-Digitale retteprogram.
-Spørsmål til tekst av både implesitt og eksplesitt karakter.
-Godt tilbud av litteratur tilpasset alderstrinnet, representert gjennom ulike sjangre.

-Faktasøking i ulike fag.
-Problemløsning i matematikk.
-Dramatisering av tekst.
-Faglig støtte av morsmålslærer ved behov.




-Studere kunst, reklame, drøfte budskap og holdninger.
-Vurdere estetiske virkemidler innenfor informasjons- og underholdningsmedia.





-Bruke mediatek og internett, besøke museer for å innhente informasjon og kunnskap om viktige personer og elementer innenfor språk og kultur.
-Diskutere kjønnsroller, helter/ anti-helter, virkelighet/fantasi, makt/motmakt, løgn/sannhet, oppbrudd og ansvar i litterære verk fra ulike tidsepoker.
Foreldremøte om lese- og skriveopplæring.


















-Kontinuerlig observasjon av lese- og skriveutviklingen.






-Teambasert kartlegging av språklig minoritetselever. (årlig, før uke 40)



-LUS-skjema







-Læringssenterets lesekartleggingsprøve






LUS:
Kompetanseniva:
7. trinn: 18a





.






Plan over kartleggingsprøver forventet å komme i 2006 – 2008:

5. trinn:
Nasjonale prøver i:
Engelsk
Matematikk
Lesing

5. trinn:
Osloprøve i:
Naturfag
IKT


6. trinn:
Statlig prøve i:
Engelsk
Hver høst. Kontaktlærer og morsmållærere.


















-Alle voksne, foresatte.








Kontaktlærere, morsmålslærere og faglærere.



LUS fire ganger i året. Observasjon gjennom hele året/alle voksne.





-Læringssenterets kartlegging, 7.trinn, september/R-team.